publicerad: 2015
avvikelse
av|vik·else
substantiv
~n ~r • till avvika 1,2,4
| Singular | |
|---|---|
| en avvikelse | obestämd form |
| en avvikelses | obestämd form genitiv |
| avvikelsen | bestämd form |
| avvikelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| avvikelser | obestämd form |
| avvikelsers | obestämd form genitiv |
| avvikelserna | bestämd form |
| avvikelsernas | bestämd form genitiv |


