publicerad: 2015
avvikning
av|vik·ning
substantiv
~en ~ar • till avvika 1,2,3
Singular | |
---|---|
en avvikning | obestämd form |
en avviknings | obestämd form genitiv |
avvikningen | bestämd form |
avvikningens | bestämd form genitiv |
Plural | |
avvikningar | obestämd form |
avvikningars | obestämd form genitiv |
avvikningarna | bestämd form |
avvikningarnas | bestämd form genitiv |