publicerad: 2015
barndom
barn·dom
substantiv
~en ~ar • barnaålder; gå i barndom om åldring: uppträda som barn på nytt
| Singular | |
|---|---|
| en barndom | obestämd form |
| en barndoms | obestämd form genitiv |
| barndomen | bestämd form |
| barndomens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| barndomar | obestämd form |
| barndomars | obestämd form genitiv |
| barndomarna | bestämd form |
| barndomarnas | bestämd form genitiv |


