publicerad: 2015
barndaghem
barn|dag·hem
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men barn daghem
| Singular | |
|---|---|
| ett barndaghem | obestämd form |
| ett barndaghems | obestämd form genitiv |
| barndaghemmet | bestämd form |
| barndaghemmets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| barndaghem | obestämd form |
| barndaghems | obestämd form genitiv |
| barndaghemmen | bestämd form |
| barndaghemmens | bestämd form genitiv |


