publicerad: 2015
barndomshem
barn·doms|hem
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men barndom 1hem 1
Singular | |
---|---|
ett barndomshem | obestämd form |
ett barndomshems | obestämd form genitiv |
barndomshemmet | bestämd form |
barndomshemmets | bestämd form genitiv |
Plural | |
barndomshem | obestämd form |
barndomshems | obestämd form genitiv |
barndomshemmen | bestämd form |
barndomshemmens | bestämd form genitiv |