publicerad: 2015
mystifikation
mysti·fik·at·ion
substantiv
~en ~er • mystifiering; ngt som gjorts mystiskt
| Singular | |
|---|---|
| en mystifikation | obestämd form |
| en mystifikations | obestämd form genitiv |
| mystifikationen | bestämd form |
| mystifikationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mystifikationer | obestämd form |
| mystifikationers | obestämd form genitiv |
| mystifikationerna | bestämd form |
| mystifikationernas | bestämd form genitiv |


