publicerad: 2015
mystiker
myst·ik·er
[mys´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • ⟨ofta relig.⟩ mystik
| Singular | |
|---|---|
| en mystiker | obestämd form |
| en mystikers | obestämd form genitiv |
| mystikern | bestämd form |
| mystikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mystiker | obestämd form |
| mystikers | obestämd form genitiv |
| mystikerna | bestämd form |
| mystikernas | bestämd form genitiv |


