publicerad: 2015
notarie
not·arie
[‑a`rie]
substantiv
~n ~r • juridiskt utbildad tjänsteman som bereder och utreder ärenden, för protokoll m.m.
| Singular | |
|---|---|
| en notarie | obestämd form |
| en notaries | obestämd form genitiv |
| notarien | bestämd form |
| notariens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| notarier | obestämd form |
| notariers | obestämd form genitiv |
| notarierna | bestämd form |
| notariernas | bestämd form genitiv |


