publicerad: 2015
skruv
skruv
substantiv
~en ~ar • gängad metallpinne; bildl. roterande boll; ta skruv ha avsedd effekt
| Singular | |
|---|---|
| en skruv | obestämd form |
| en skruvs | obestämd form genitiv |
| skruven | bestämd form |
| skruvens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skruvar | obestämd form |
| skruvars | obestämd form genitiv |
| skruvarna | bestämd form |
| skruvarnas | bestämd form genitiv |


