publicerad: 2015
spanare
span·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. spanarna • om detektiv m.m.; äv. person som försöker se in i framtiden
| Singular | |
|---|---|
| en spanare | obestämd form |
| en spanares | obestämd form genitiv |
| spanaren | bestämd form |
| spanarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spanare | obestämd form |
| spanares | obestämd form genitiv |
| spanarna | bestämd form |
| spanarnas | bestämd form genitiv |


