publicerad: 2015
supplik
suppl·ik
[‑i´k]
substantiv
~en ~er • böneskrift; respektfull anhållan
| Singular | |
|---|---|
| en supplik | obestämd form |
| en suppliks | obestämd form genitiv |
| suppliken | bestämd form |
| supplikens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| suppliker | obestämd form |
| supplikers | obestämd form genitiv |
| supplikerna | bestämd form |
| supplikernas | bestämd form genitiv |


