publicerad: 2015
supplikant
suppl·ik·ant
[‑an´t]
substantiv
~en ~er • till supplik
| Singular | |
|---|---|
| en supplikant | obestämd form |
| en supplikants | obestämd form genitiv |
| supplikanten | bestämd form |
| supplikantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| supplikanter | obestämd form |
| supplikanters | obestämd form genitiv |
| supplikanterna | bestämd form |
| supplikanternas | bestämd form genitiv |


