publicerad: 2015
talang
tal·ang
[‑aŋ´]
substantiv
~en ~er 1 begåvning, fallenhet2 person med viss begåvning el. fallenhet
| Singular | |
|---|---|
| en talang | obestämd form |
| en talangs | obestämd form genitiv |
| talangen | bestämd form |
| talangens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| talanger | obestämd form |
| talangers | obestämd form genitiv |
| talangerna | bestämd form |
| talangernas | bestämd form genitiv |


