publicerad: 2015
allomorf
1allo·morf
[‑mår´f]
substantiv
~en ~er • variant av morfem som inte är betydelseskiljande
| Singular | |
|---|---|
| en allomorf | obestämd form |
| en allomorfs | obestämd form genitiv |
| allomorfen | bestämd form |
| allomorfens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| allomorfer | obestämd form |
| allomorfers | obestämd form genitiv |
| allomorferna | bestämd form |
| allomorfernas | bestämd form genitiv |
2allo·morf
[‑mår´f]
adjektiv
~t ~a • kristalliniskt olikartad
| Positiv | |
|---|---|
| en allomorf + substantiv | |
| ett allomorft + substantiv | |
| den/det/de allomorfa + substantiv |


