publicerad: 2015
allokution
al·lok·ut·ion
substantiv
~en ~er • högtidligt anförande särsk. om tal av påven till kardinalerna
| Singular | |
|---|---|
| en allokution | obestämd form |
| en allokutions | obestämd form genitiv |
| allokutionen | bestämd form |
| allokutionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| allokutioner | obestämd form |
| allokutioners | obestämd form genitiv |
| allokutionerna | bestämd form |
| allokutionernas | bestämd form genitiv |


