publicerad: 2015
angivelsebrott
an·giv·else|brott
substantiv
~et; pl. ~ • till angivelse 2 brott 1
| Singular | |
|---|---|
| ett angivelsebrott | obestämd form |
| ett angivelsebrotts | obestämd form genitiv |
| angivelsebrottet | bestämd form |
| angivelsebrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| angivelsebrott | obestämd form |
| angivelsebrotts | obestämd form genitiv |
| angivelsebrotten | bestämd form |
| angivelsebrottens | bestämd form genitiv |


