publicerad: 2015
angiveri
an|giv·eri
[‑eri´]
substantiv
~et ~er • till ange 2
| Singular | |
|---|---|
| ett angiveri | obestämd form |
| ett angiveris | obestämd form genitiv |
| angiveriet | bestämd form |
| angiveriets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| angiverier | obestämd form |
| angiveriers | obestämd form genitiv |
| angiverierna | bestämd form |
| angiveriernas | bestämd form genitiv |


