publicerad: 2015
anorektiker
an·orekt·ik·er
[‑orek´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • person som lider av anorexi
| Singular | |
|---|---|
| en anorektiker | obestämd form |
| en anorektikers | obestämd form genitiv |
| anorektikern | bestämd form |
| anorektikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| anorektiker | obestämd form |
| anorektikers | obestämd form genitiv |
| anorektikerna | bestämd form |
| anorektikernas | bestämd form genitiv |


