publicerad: 2015
apterare
apt·er·are
[‑e`r‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. apterarna aptera
| Singular | |
|---|---|
| en apterare | obestämd form |
| en apterares | obestämd form genitiv |
| apteraren | bestämd form |
| apterarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| apterare | obestämd form |
| apterares | obestämd form genitiv |
| apterarna | bestämd form |
| apterarnas | bestämd form genitiv |


