publicerad: 2015
astigmatiker
a·stigm·at·ik·er
[‑a´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • till astigmatism
| Singular | |
|---|---|
| en astigmatiker | obestämd form |
| en astigmatikers | obestämd form genitiv |
| astigmatikern | bestämd form |
| astigmatikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| astigmatiker | obestämd form |
| astigmatikers | obestämd form genitiv |
| astigmatikerna | bestämd form |
| astigmatikernas | bestämd form genitiv |


