publicerad: 2015
astrofysiker
astro|fys·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ astrofysik
Singular | |
---|---|
en astrofysiker | obestämd form |
en astrofysikers | obestämd form genitiv |
astrofysikern | bestämd form |
astrofysikerns | bestämd form genitiv |
Plural | |
astrofysiker | obestämd form |
astrofysikers | obestämd form genitiv |
astrofysikerna | bestämd form |
astrofysikernas | bestämd form genitiv |