publicerad: 2015
astrofysiker
astro|fys·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ astrofysik
| Singular | |
|---|---|
| en astrofysiker | obestämd form |
| en astrofysikers | obestämd form genitiv |
| astrofysikern | bestämd form |
| astrofysikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| astrofysiker | obestämd form |
| astrofysikers | obestämd form genitiv |
| astrofysikerna | bestämd form |
| astrofysikernas | bestämd form genitiv |


