publicerad: 2015
auktoritet
aukt·or·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • person med anseende för vederhäftighet; person med makt och myndighet
| Singular | |
|---|---|
| en auktoritet | obestämd form |
| en auktoritets | obestämd form genitiv |
| auktoriteten | bestämd form |
| auktoritetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| auktoriteter | obestämd form |
| auktoriteters | obestämd form genitiv |
| auktoriteterna | bestämd form |
| auktoriteternas | bestämd form genitiv |


