publicerad: 2015
avkomma
av|komma
substantiv
~n ‑kommor • djurs ungar
| Singular | |
|---|---|
| en avkomma | obestämd form |
| en avkommas | obestämd form genitiv |
| avkomman | bestämd form |
| avkommans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| avkommor | obestämd form |
| avkommors | obestämd form genitiv |
| avkommorna | bestämd form |
| avkommornas | bestämd form genitiv |


