publicerad: 2015
avtalsuppgörelse
av·tals|upp·gör·else
substantiv
~n ~r • till uppgörelse 2 avtal
| Singular | |
|---|---|
| en avtalsuppgörelse | obestämd form |
| en avtalsuppgörelses | obestämd form genitiv |
| avtalsuppgörelsen | bestämd form |
| avtalsuppgörelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| avtalsuppgörelser | obestämd form |
| avtalsuppgörelsers | obestämd form genitiv |
| avtalsuppgörelserna | bestämd form |
| avtalsuppgörelsernas | bestämd form genitiv |


