publicerad: 2015
bakben
bak|ben
substantiv
~et; pl. ~ • på djur; till ben 2
| Singular | |
|---|---|
| ett bakben | obestämd form |
| ett bakbens | obestämd form genitiv |
| bakbenet | bestämd form |
| bakbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bakben | obestämd form |
| bakbens | obestämd form genitiv |
| bakbenen | bestämd form |
| bakbenens | bestämd form genitiv |


