publicerad: 2015
bandolär
bandol·är
[‑ä´r]
substantiv
~et; pl. ~ • bantlär
| Singular | |
|---|---|
| ett bandolär | obestämd form |
| ett bandolärs | obestämd form genitiv |
| bandoläret | bestämd form |
| bandolärets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bandolär | obestämd form |
| bandolärs | obestämd form genitiv |
| bandolären | bestämd form |
| bandolärens | bestämd form genitiv |


