publicerad: 2015
barnledighet
barn|led·ig·het
substantiv
~en ~er barnledig
| Singular | |
|---|---|
| en barnledighet | obestämd form |
| en barnledighets | obestämd form genitiv |
| barnledigheten | bestämd form |
| barnledighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| barnledigheter | obestämd form |
| barnledigheters | obestämd form genitiv |
| barnledigheterna | bestämd form |
| barnledigheternas | bestämd form genitiv |


