publicerad: 2015
barnläkare
barn|läk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑läkarna barn läkare
| Singular | |
|---|---|
| en barnläkare | obestämd form |
| en barnläkares | obestämd form genitiv |
| barnläkaren | bestämd form |
| barnläkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| barnläkare | obestämd form |
| barnläkares | obestämd form genitiv |
| barnläkarna | bestämd form |
| barnläkarnas | bestämd form genitiv |


