publicerad: 2015
beagle
beagle
[bi´gel]
substantiv
~n beaglar • en hund
| Singular | |
|---|---|
| en beagle | obestämd form |
| en beagles | obestämd form genitiv |
| beaglen | bestämd form |
| beaglens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beaglar | obestämd form |
| beaglars | obestämd form genitiv |
| beaglarna | bestämd form |
| beaglarnas | bestämd form genitiv |


