publicerad: 2015
beaktande
be·akt·ande
substantiv
~t ~n • ta i beaktande beakta; med beaktande av ngt med hänsyn tagen till ngt
| Singular | |
|---|---|
| ett beaktande | obestämd form |
| ett beaktandes | obestämd form genitiv |
| beaktandet | bestämd form |
| beaktandets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beaktanden | obestämd form |
| beaktandens | obestämd form genitiv |
| beaktandena | bestämd form |
| beaktandenas | bestämd form genitiv |


