publicerad: 2015
befriare
be·fri·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. befriarna befria
| Singular | |
|---|---|
| en befriare | obestämd form |
| en befriares | obestämd form genitiv |
| befriaren | bestämd form |
| befriarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| befriare | obestämd form |
| befriares | obestämd form genitiv |
| befriarna | bestämd form |
| befriarnas | bestämd form genitiv |


