publicerad: 2015
befängdhet
be·fängd·het
[‑fäŋ´d‑]
substantiv
~en ~er befängd
| Singular | |
|---|---|
| en befängdhet | obestämd form |
| en befängdhets | obestämd form genitiv |
| befängdheten | bestämd form |
| befängdhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| befängdheter | obestämd form |
| befängdheters | obestämd form genitiv |
| befängdheterna | bestämd form |
| befängdheternas | bestämd form genitiv |


