publicerad: 2015
befälsrätt
be·fäls|rätt
substantiv
~en • till 3rätt 2 befäl 1
| Singular | |
|---|---|
| en befälsrätt | obestämd form |
| en befälsrätts | obestämd form genitiv |
| befälsrätten | bestämd form |
| befälsrättens | bestämd form genitiv |


