publicerad: 2015
begabbare
be·gabb·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. begabbarna begabba
| Singular | |
|---|---|
| en begabbare | obestämd form |
| en begabbares | obestämd form genitiv |
| begabbaren | bestämd form |
| begabbarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| begabbare | obestämd form |
| begabbares | obestämd form genitiv |
| begabbarna | bestämd form |
| begabbarnas | bestämd form genitiv |


