publicerad: 2015
begagnare
be·gagn·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. begagnarna begagna
| Singular | |
|---|---|
| en begagnare | obestämd form |
| en begagnares | obestämd form genitiv |
| begagnaren | bestämd form |
| begagnarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| begagnare | obestämd form |
| begagnares | obestämd form genitiv |
| begagnarna | bestämd form |
| begagnarnas | bestämd form genitiv |


