publicerad: 2015
behaviorism
behavi·or·ism
[bihejvioris´m]
substantiv
~en • en psykologisk riktning som lägger tonvikt vid iakttagbart beteende
| Singular | |
|---|---|
| en behaviorism | obestämd form |
| en behaviorisms | obestämd form genitiv |
| behaviorismen | bestämd form |
| behaviorismens | bestämd form genitiv |


