publicerad: 2015
behaviorist
behavi·or·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er behaviorism
| Singular | |
|---|---|
| en behaviorist | obestämd form |
| en behaviorists | obestämd form genitiv |
| behavioristen | bestämd form |
| behavioristens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| behaviorister | obestämd form |
| behavioristers | obestämd form genitiv |
| behavioristerna | bestämd form |
| behavioristernas | bestämd form genitiv |


