publicerad: 2015
beledsagare
be·led·sag·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. beledsagarna beledsaga
| Singular | |
|---|---|
| en beledsagare | obestämd form |
| en beledsagares | obestämd form genitiv |
| beledsagaren | bestämd form |
| beledsagarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beledsagare | obestämd form |
| beledsagares | obestämd form genitiv |
| beledsagarna | bestämd form |
| beledsagarnas | bestämd form genitiv |


