publicerad: 2015
belgier
belgi·er
[bel´gi‑]
substantiv
~n; pl. ~ • mansperson från Belgien
| Singular | |
|---|---|
| en belgier | obestämd form |
| en belgiers | obestämd form genitiv |
| belgiern | bestämd form |
| belgierns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| belgier | obestämd form |
| belgiers | obestämd form genitiv |
| belgierna | bestämd form |
| belgiernas | bestämd form genitiv |


