publicerad: 2015
belåtenhet
be·låten·het
substantiv
~en • provet utföll till belåtenhet
| Singular | |
|---|---|
| en belåtenhet | obestämd form |
| en belåtenhets | obestämd form genitiv |
| belåtenheten | bestämd form |
| belåtenhetens | bestämd form genitiv |


