publicerad: 2015
belägrare
be·lägr·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. belägrarna belägra
| Singular | |
|---|---|
| en belägrare | obestämd form |
| en belägrares | obestämd form genitiv |
| belägraren | bestämd form |
| belägrarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| belägrare | obestämd form |
| belägrares | obestämd form genitiv |
| belägrarna | bestämd form |
| belägrarnas | bestämd form genitiv |


