publicerad: 2015
benrangel
ben|rangel
substantiv
‑ranglet; pl. ~, best. pl. ‑ranglen • skelett
| Singular | |
|---|---|
| ett benrangel | obestämd form |
| ett benrangels | obestämd form genitiv |
| benranglet | bestämd form |
| benranglets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| benrangel | obestämd form |
| benrangels | obestämd form genitiv |
| benranglen | bestämd form |
| benranglens | bestämd form genitiv |


