publicerad: 2015
benrest
ben|rest
substantiv
~en ~er • mest i pl. ben 1 rest
| Singular | |
|---|---|
| en benrest | obestämd form |
| en benrests | obestämd form genitiv |
| benresten | bestämd form |
| benrestens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| benrester | obestämd form |
| benresters | obestämd form genitiv |
| benresterna | bestämd form |
| benresternas | bestämd form genitiv |


