publicerad: 2015
berg
berg
substantiv
~et; pl. ~ • naturlig höjd; bildl. stor mängd – I sammansättn. berg- el. bergs-, ngn gång berga-.
| Singular | |
|---|---|
| ett berg | obestämd form |
| ett bergs | obestämd form genitiv |
| berget | bestämd form |
| bergets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| berg | obestämd form |
| bergs | obestämd form genitiv |
| bergen | bestämd form |
| bergens | bestämd form genitiv |


