publicerad: 2015
bergsrygg
bergs|rygg
substantiv
~en ~ar • till rygg 2 berg
| Singular | |
|---|---|
| en bergsrygg | obestämd form |
| en bergsryggs | obestämd form genitiv |
| bergsryggen | bestämd form |
| bergsryggens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bergsryggar | obestämd form |
| bergsryggars | obestämd form genitiv |
| bergsryggarna | bestämd form |
| bergsryggarnas | bestämd form genitiv |


