publicerad: 2015
beridare
be·rid·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. beridarna • person som yrkesmässigt utbildar hästar
| Singular | |
|---|---|
| en beridare | obestämd form |
| en beridares | obestämd form genitiv |
| beridaren | bestämd form |
| beridarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beridare | obestämd form |
| beridares | obestämd form genitiv |
| beridarna | bestämd form |
| beridarnas | bestämd form genitiv |


