publicerad: 2015
beslag
be·slag
substantiv
~et; pl. ~ 1 metallskydd2 konfiskation: spriten togs i beslag i tullen
| Singular | |
|---|---|
| ett beslag | obestämd form |
| ett beslags | obestämd form genitiv |
| beslaget | bestämd form |
| beslagets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beslag | obestämd form |
| beslags | obestämd form genitiv |
| beslagen | bestämd form |
| beslagens | bestämd form genitiv |


