publicerad: 2015
besudling
be·sudl·ing
substantiv
~en ~ar besudla
| Singular | |
|---|---|
| en besudling | obestämd form |
| en besudlings | obestämd form genitiv |
| besudlingen | bestämd form |
| besudlingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| besudlingar | obestämd form |
| besudlingars | obestämd form genitiv |
| besudlingarna | bestämd form |
| besudlingarnas | bestämd form genitiv |


