publicerad: 2015
besvikelse
be·svik·else
substantiv
~n ~r
| Singular | |
|---|---|
| en besvikelse | obestämd form |
| en besvikelses | obestämd form genitiv |
| besvikelsen | bestämd form |
| besvikelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| besvikelser | obestämd form |
| besvikelsers | obestämd form genitiv |
| besvikelserna | bestämd form |
| besvikelsernas | bestämd form genitiv |


