publicerad: 2015
betjänt
1be·tjänt
[‑çä´nt]
substantiv
~en ~er • personlig uppassare
| Singular | |
|---|---|
| en betjänt | obestämd form |
| en betjänts | obestämd form genitiv |
| betjänten | bestämd form |
| betjäntens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| betjänter | obestämd form |
| betjänters | obestämd form genitiv |
| betjänterna | bestämd form |
| betjänternas | bestämd form genitiv |


